85 000 barn lever under fattigdomsgrensen i Norge. Mange barn er skamfulle fordi de ikke har råd til det samme som andre barn.

For barn og unge som lever med store belastninger i livet, kan det å bli sett og hørt på av ett annet voksent menneske, være nok til at de klarer å beholde håpet om at livet kan bli godt igjen.

Norske barn er de som trives best på skolen i hele Europa. Det viste en UNICEF-rapport fra 2007. Skolen er viktig for norske barn, og de tilbringer stadig mer tid på skolen og på skolefritidsordninger.

Barn som føler seg annerledes på grunn av vanskelige hjemmeforhold, klarer ofte ikke å dele denne erfaringen med jevnaldrene som ikke har opplevd noe liknende, og isolerer seg. De blir ofte innesluttet, stille, triste, mobbeofre, kommer for sent til timer og er mye borte fra skolen.

En rapport fra Inkluderings og mangfoldsdirektoratet (IMDI 2008) viser at det går bra for de fleste barn med minoritetsforeldre. Rapporten peker imidlertid på at det er store forskjeller mellom minoritetsgruppene, og at det fortsatt er utfordringer.

Kriser rammer alle og de påvirker barns oppvekst. Hver dag øker arbeidsledigheten og setter familier i en vanskelig situasjon. Andre eksempler er foreldre som blir negativt omtalt i mediene eller foreldre som er i fengsel. Andre voksne er viktige støttespiller når egne foreldre er i en krisesituasjon.

Mange unge føler seg mislykket fordi de ikke er forelsket eller at de ikke opplever at noen er forelsket i dem. For mange unge kan kjærlighetssorg oppleves svært alvorlig og få stor innvirkning på hverdagen deres.

Barn under 14 år har over en million døgn på sykehus i året. De som har lengre opphold, går glipp av skole og sosialisering og trenger å bli inkludert når de kommer tilbake.

Barn og unge som ikke lever opp til samfunnets forventninger, trenger også å bli sett og inkludert.