Fattigdom blant barn og unge

Barna bruker en rekke strategier for å beskytte seg selv og foreldrene. For ikke å sette foreldrene i dårlig lys, unngår barna å spørre om penger til fritidsaktiviteter og felles turer. Mange barn prøver å spare penger fra bursdager, eller ved å jobbe for å være med på aktiviteter. Dessverre er det slik at mange barn og unge også unnlater å fortelle jevnaldrende at det er på grunn av penger at de ikke kan være med på aktiviteter. Konsekvensen er at de isolerer seg fra barne- og ungdomsfellesskapet.

"Jeg spiller fotball to dager i uka. Og så er det sånn – av og til har vi sånn turnering, kanskje reiser vi til Danmark eller Norway Cup (..). Det koster mye penger, så jeg tror ikke far kan betale så mye. Jeg har veldig lyst å gå på sånne ting, men jeg har nesten ikke gått på sånt. (..) Faren min blir også lei seg for at jeg ikke går. Men dessverre, han har ikke penger. Jeg prøver å spare penger for å betale for fotballen. Men jeg tviler på at jeg kan betale det sjøl. For jeg har bare 100 eller 200 nå. For jeg får ikke så mye. Og jeg prøver å ikke si det rett til kameratene mine da.(..) Jeg må jo si at jeg skal en annen plass. For jeg kan jo ikke akkurat si at jeg ikke kan betale, jeg har ikke penger". (Sagt av et barn som ble intervjuet i forbindelse med NOVAs undersøkelse om barns levekår)

Å være Den ene betyr ikke at man skal kjøpe inn dyrt utstyr til alle barn som trenger det i nabolaget, Kanskje har du noe i sportsboden som du kan gi bort, eller at du kjenner andre som har noe de ikke lenger bruker? Det er ofte ikke så mye som skal til. Én som bryr seg kan være nok.

Har du plass til en til?