Sykdom, ulykker og død

Hjelp til å bearbeide sorg

Hvert år mister rundt 3000 barn under 18 år en av foreldrene sine og tusenvis av barn og unge opplever å miste noen de er glad i. Men sørgende blir ofte ikke sett og det er tilfeldig hvem som får hjelp til sorgen. Unge føler seg ofte alene fordi ikke så mange av vennene har opplevd noe lignende (fordi de er så unge).

Birgitte Gjestvang og Marit Slagsvold har utgitt en bok om sorg. Her forteller14 ungdommer åpent om sorg, savn og sinne da de mistet en de var glad i pga sykdom, ulykke eller selvmord. Det finnes ikke faste fastlåste sorgfaser eller en oppskrift for hvordan man skal sørge. Det må gis nok tid og et fleksibelt rom til unge som sørger. Det finnes ikke bare en måte å sørge på. Det er ikke sykt å sørge, men man kan bli syk av det.

Barn med alvorlig syke foreldre eller søsken 

Det viktigste å få kunnskap om, når det gjelder barna i denne gruppen, er om hvor livstruende sykdom det dreier seg om og om framtidsutsiktene for bedring og overlevelse. I tillegg er det viktig å få kunnskap om store endringer i familien på grunn av sykdommen. Er eksempelvis en av omsorgspersonene ute av det daglige bildet, eller kanskje begge foreldrene oppholder seg på sykehuset med en syk søster eller bror over lengre tid.

I mange tilfeller blir barna eksponert for dramatiske faser i sykdomsutviklingen, ofte knyttet til behandlingen; som for eksempel intensiv medisinering med cellegift. Bare i løpet av de siste 20 årene har det skjedd en økende erkjennelse fra sykehusenes side om at alle syke har pårørende og mange av de pårørende er nettopp barn. Kreftforeningen har gjennom mange år hatt tilbud til barn som lever med alvorlig syke foreldre og til barn som mister sine foreldre på grunn av kreftsykdom.

Til alle tider har barn måttet leve med foreldre som er psykisk syke. Det er store variasjoner både innen den enkelte sykdomskategori og mellom de ulike diagnoser hva angår innvirkningen på barnas dagligliv. Psykisk sykdom er likevel ansett som den mest omfattende årsakskategori til at barn på et altfor tidlig alderstrinn tar på seg og får omsorgsansvar i familien.

Mens barn av psykisk syke eller ”psykiatriens barn” som de også er blitt kalt, lenge var en glemt gruppe, er det skjedd mye på kort tid. Flere sykehus har opprettet terapeutiske samtalegrupper og det er blitt laget egen informasjon til barn som pårørende. Helsemyndighetene har laget omfattende skoleringsprogram som blant annet er rettet mot pedagoger og organisasjonen ”Voksne for Barn” har spilt en sentral rolle i dette viktige arbeidet.

I og med at dødsfall påvirker skolens fremste oppgave, å tilrettelegge for læring, bør skolen få kunnskap om plutselige dødsfall i familien som rammer eleven sterkt følelsesmessig. Det vil si at man ikke uten videre skal begrense seg til dødsfall som gjelder foreldre og søsken. Selv om alle plutselige dødsfall i familien innebærer et stort alvor og store påkjenninger for de pårørende som er barn, vil det kreve ulik tilnærming om dødsfallet skyldes kriminelle handlinger, ulykker eller sykdom. Det samme gjelder nærhet og tilknytning til det familiemedlemmet som er død.

Selvmord i familien

Gjennom det siste tiåret har det skjedd nærmest en revolusjon i vårt samfunn hva angår åpenhet om selvmord. Det betyr at den gruppen barn som rammes ikke som før er glemt fordi den er gjemt. Det er naturlig at barnehagen og skolen følger opp denne åpenheten med signaler om at de vil dele den triste historien med de barna som blir rammet og som skal leve med sin krise hver dag.

Organisasjonen ”LEVE” som er for pårørende etter selvmord, har kunnskaper og erfaringer som kan komme skolen til stor nytte. Dessuten har det vært et prioritert område ved Senter for krisepsykologi i Bergen og ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i Oslo.

Kilde: Magne Raundalen

Les mer:
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
Senter for krisepsykologi