Barn fra fattige familier

85 000 barn lever under fattigdomsgrensen i Norge. Mange barn er skamfulle fordi de ikke har råd til det samme som andre barn. For ikke å sette foreldrene i dårlig lys, unngår barna å spørre om penger til fritidsaktiviteter og felles turer. Konsekvensen er at de isolerer seg fra barne- og ungdomsfellesskapet.

«Jeg spiller fotball to dager i uka. Og så er det sånn – av og til har vi sånn turnering, kanskje reiser vi til Danmark eller Norway Cup (..). Det koster mye penger, så jeg tror ikke far kan betale så mye. Jeg har veldig lyst å gå på sånne ting, men jeg har nesten ikke gått på sånt. (..) Faren min blir også lei seg for at jeg ikke går. Men dessverre, han har ikke penger. Jeg prøver å spare penger for å betale for fotballen. Men jeg tviler på at jeg kan betale det sjøl. For jeg har bare 100 eller 200 nå. For jeg får ikke så mye. Og jeg prøver å ikke si det rett til kameratene mine da.(..) Jeg må jo si at jeg skal en annen plass. For jeg kan jo ikke akkurat si at jeg ikke kan betale, jeg har ikke penger».

Dette forteller ett av barna som ble intervjuet i forbindelse med NOVAs undersøkelse om barns levekår.

  • 85 000 barn levde under fattigdomsgrensa i Norge i 2006
  • Fattigdomsgrensa er satt til en inntekt på 298 000 kr for en familie på to voksne og to barn.
  • Familiene lever på en inntekt som ligger 60 % under medianinntekten i Norge. EUs fattigdomsdefinisjon.

Familier med inntekt under fattigdomsgrensen har problemer med å betale kontingenten og kjøpe utstyr som kreves for å delta i en rekke fritidsaktiviteter. Skoleturer skal i utgangspunktet være gratis, men det sniker seg ofte inn en egenandel. Det er ikke et godt tilbud å sitte til spott og spe i parallellklassen, mens resten av klassen er på tur.

Barna bruker en rekke strategier for å beskytte seg selv og foreldrene. De unnlater å spørre foreldrene om penger og ting og de unnlater å fortelle jevnaldrende at det er på grunn av penger at de ikke kan være med på aktiviteter. Mange barn prøver å spare penger fra bursdager, eller ved å jobbe for å være med på aktiviteter.

Selv om mange foreldrene strekker seg langt for at ungene skal ha så lik levestandard som ”andre barn” er det over tid vanskelig for fattige foreldre å gi barna det samme som ”alle andre”. På lengre sikt nedprioriteres viktige ting som tannlege og lege.

FAFO-rapport 2009.38, Barnefattigdom i Norge. Omfang, utvikling og geografisk variasjon. Sammendrag

NOVA Rapport 7/08: Barnas levekår – betydningen av familiens inntekt, et samarbeidsprosjekt mellom Norske Kvinners Sanitetsforening og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Undersøkelsen består av tre datainnsamlinger i løpet av ti år. De samme familiene følges. Mer informasjon.

Bok: Barnefattigdom, Tone Fløtten, Gyldendals Akademisk, 2009

Det kunne gått ganske ille med meg

Petter Stordalen dumpet i førsteklasse, Morten Krogvold var på sykehus i 2 år og Loveleen R. Brenna følte seg splittet mellom to kulturer.

Disse og flere profilerte personer fikk hjelp av "Den ene" i barndommen.Les kjentfolks historier

De eneste som brydde seg

Les hele historien

Takket være Erling har jeg i dag et godt liv

Les hele historien

Hva er en god og trygg barndom?

Les hele historien

Lykkelige opplevelser i barndommen

Les hele historien

En ekstra familie

Les hele historien

Én som bryr seg kan være nok

Barn med en vanskelig oppvekst som klarer seg bra, har ofte hatt et sterkt bånd til ei tante, en barnevakt, en lærer, en nabo eller en annen voksen.
- De har hatt "Den ene".Mer om hvordan være "Den ene"