Barn med spiseforstyrrelser
Ingen å snakke med
Hei Simon. Jeg var 12 år da jeg skrev sist. Da var jeg innlagt til behandling for anoreksi. Jeg trengte noen å snakke med,
men hadde ingen jeg torde snakke med. Da hjalp det litt å skrive til deg. Jeg ga deg ikke navnet mitt, ingen adresse. Du trykket
brevet mitt i På skråss. Du så meg. Tusen takk. Det virket som du forsto at jeg prøvde så godt jeg kunne, at jeg ønsket meg
ut av anoreksihelvetet. For det gjorde jeg, og det gjør jeg fremdeles.
Nå er jeg 20 år
(Aftenposten ”På skråss” 28.02.09)
Spiseforstyrrelser handler om å bruke mat og kontroll av mat som midlertidig løsning på forskjellige livsproblemer. Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser (IKS) har denne generelle definisjonen: Man har en spiseforstyrrelse når tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt går utover livskvalitet og fungering i hverdagen.
Det finnes ikke noe absolutt punkt for når vanlig opptatthet av ernæring og helse glir over i et forstyrret forhold til mat, kropp og følelser. Det er en glidende skala fra nyttårsslankeren via personen med et problematisk forhold til mat og til en fullt utviklet spiseforstyrrelse. Det unaturlige forholdet til mat, kropp og vekt er symptom på følelsesmessige og personlige problemer. Å overspise, sulte, kaste opp og tvangstrene brukes bevisst eller ubevisst i forsøk på å unngå problematiske og uoversiktlige tanker og følelser
IKS behandler ikke personer med spiseforstyrrelser. De er først og fremst medmennesker som har ekspertkompetanse på det å leve med og arbeide seg ut av en spiseforstyrrelse. Derfor synes mange det er lettest å begynne med å oppsøke IKS. IKS arbeider for å støtte og hjelpe personer med spiseforstyrrelser og deres nærmeste. De informerer også om spiseforstyrrelser, og arbeider for mer helhetlig og tverrfaglig behandlingstilbud i offentlig regi. Informasjons-/krisetelefon 22 94 00 10.
Noen vanlige tegn på spiseforstyrrelser:
- Blir veldig opptatt av at maten skal være sunn og kalorifattig (lightprodukter)
- Slutter å spise "godterier"
- Unngår stadig flere matsorter og utvikler "Jeg tåler ikke mat"
- Kjenner stress og skyldfølelse for å ha spist, og blir irritert rundt måltider
- Tror at ting blir bedre om vekten går ned
- Avviser at noe er galt selv om "de rundt" ser at det er mye som er annerledes
- Øker ofte treningsmengden voldsomt
- Uttrykker misnøye med kropp, fasong, utseende
- Mister menstruasjonen eller den blir uregelmessig. Noen får den ikke i vanlig alder
- Humør svinger, konsentrasjon og hukommelse blir dårligere
- Trekker seg mer fra sosiale situasjoner der mat naturlig hører til
- Prioriterer annerledes enn før
- Søvnproblemer
- Vekttap eller store vektsvingninger
- Tretthet og svimmelhet
- Fryser mye, særlig på hender og føtter, blålig farge på hender
- Lav kroppstemperatur
- Hodepine og andre kroppslige plager
- Veier seg ofte
- Generelt irritabel
- Utvikler rigide daglige rutiner
- Vekttap
- Sosial tilbaketrekning
- Benekter sult når hun/han må være sulten
- Magesmerter og metthetsfølelse ved inntak av små mengder mat
Det finnes mange former for spiseforstyrrelser. Men, felles for de alle er at den som er rammet trenger hjelp. Spiseforstyrrelser er farlig, og svært vanskelig for både den som er rammet, og for omgivelsene.
Kilde: Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser - IKS
Bok:Sterk/svak