Barn i fengsel
Menneskerettsutvalget i Den Norske Advokatforening (Mette Y. Larsen, advokat hos Stabell & Co, Christopher Hansteen, advokat i LO, Mette-Julie Sundby i Advokatforeningen) gjennomførte intervjuer med 7 barn i norske fengsler i 2008. I hvert eneste tilfelle fant juristene brudd på lover og regler og ingen av dem var blitt tilbudt den oppfølgingen de har krav på etter loven. Advokatforeningens undersøkelse viser at i norske fengsler behandles barn som om de er voksne. Her er noen av funnene:
- De blir isolert inntil 23 timer i døgnet (med 1 times lufting)
- Settes i fengsel langt hjemmefra
- Må klare seg uten ev medisinene de trenger
- Skjermes ikke mot voksne lovbrytere
- Noen bor på celle med eldre og erfarne kriminelle
- Voksne fanger tilbyr dem narkotiske stoffer og røyker hasj på cellen sammen med dem
Barn som sitter i fengsel kjenner ofte ikke til hvilke rettigheter de har. For eksempel at foreldre har rett til å besøke barna sine i fengsel på statens bekostning. De kan også kreve besøk av forsvareren.
Fengslingsmøtene skjer ofte ved at den tiltalte får et videokamera plassert foran seg inne i fengselet. Og istedenfor å ha forsvareren ved sin side sitter han et helt annet sted i landet med et annet kamera foran seg. Det samme gjør dommeren og aktor. Slik avgjøres fangens fremtid.
Thea W. Totland, advokat og spesialist på barns rettigheter, mener at problemene virkelig oppstår når en ung lovbryters sak ender i retten som en straffesak. Det er en verden som er skremmende og vanskelig å forstå selv for voksne. Et barn har enda mindre muligheter til å forstå, takle og trekke konsekvenser av å være tiltalt i en straffesak. Og selv om barnet har en advokat som forklarer det som skjer, foregår hele prosessen langt over hodet på barnet. Og det utsettes for en uhyre traumatisk opplevelse i tillegg til en eventuell straff. Det er rent unntaksvis at dommer, aktor og forsvarer har særskilt kompetanse i å håndtere barn. Dette representerer betydelige rettssikkerhetsproblemer for de berørte barna.
Barns straffbare handlinger er sjelden et resultat av kalkulert risiko. Det er heller et utslag av manglende impulskontroll eller sinne. Det kan være medisinske årsaker til dette, manglende omsorg eller rus. Ofte er det en kombinasjon av flere årsaker. Hvis barnet hele livet har vært utsatt for omsorgssvikt uten at samfunnet har grepet inn, vil ikke en fengselsdom føre til rehabilitering.
De ”vanskelige” barna har nesten alltid gode grunner for sin vanskelighet. De ber om hjelp, men har aldri lært adekvate måter å be om hjelp på. Norges svar til de aller ”vanskeligste” av disse barna er i dag straffesak og fengsel. (Kronikk av advokat Thea W. Totland, Aftenposten 2008)
Les mer:
SSB: Kriminalitet blant barn og unge
Det kriminalitetsforebyggende råd: Reaksjoner på Barne- og ungdomskriminalitet: stoppopp