Kriser i familien
Alvorlige økonomiske kriser i familien – tap av hus og jobb
På 90-tallet var det så mange familier som kom i gjeldskrise at det ble dannet foreldregrupperinger for pårørende som måtte gå fra hus og hjem. Fra den gang vet vi at slike situasjoner var en stor påkjenning for barna. Pr. i dag eksisterer det ingen sentral instans for råd om hvordan en skal hjelpe disse barna, men med åpenhet rundt problemet både i nærmiljøet og på skolen og med god foreldrekontakt, vil også disses sorg bli en del av det vi alle trenger å vite noe om.
Barn av negativt media-eksponerte foreldre
Vi har ennå ingen grunnleggende kunnskap fra forskning om hvordan familier takler ekstrem negativ mediafokusering som for eksempel ved dekning av rettssaker etter alvorlige forbrytelser. Det vi vet er at media kan ramme hardt så vel lokalt som nasjonalt. Vi mener at også denne gruppen av barn, er krisepedagogikkens barn og oppfordrer nærmiljøet og skolen til komme dem i møte.
Vi er klar over at dette kan dreie seg om svært sensitive forhold, men når et familiemedlem på en negativ måte er gjenstand for alles oppmerksomhet, er det viktig at skolen på en omsorgsfull og utstrekkende måte gir barnet mulighet for å snakke om dette. Det er viktig at en bestemt lærer velges som kontaktperson og at hun eller han skaffer seg så god bakgrunnsinformasjon som mulig. Hvis politiet er inne i bildet, kan de være en viktig kilde, eventuelt via Barnevernvakten som har et nært samarbeid med politiet. I andre situasjoner kan det være best å ta kontakt med personer i familienettverket. Uansett må barnet få vite at en slik kontakt har funnet sted og at formålet var å hjelpe barnet så godt som mulig i den vanskelige situasjonen.
Fangenes barn
Inntil ganske nylig var barn av innsatte i norske fengsler en fullstendig glemt og neglisjert gruppe av alle hjelpeinstanser
i en ellers terapi- og hjelpeorientert kultur som vår. I og med at det er en meget høy sammenheng mellom kriminalitet i familien
og utvikling av asosialitet og lovbrudd hos unge – med fare for et kriminalitespreget livsløp – er dette åpenbart en forsømmelse
av et stort forebyggingspotensial. Har vi en utstrakt hånd til et barn som har mor eller far i fengsel vil dette kunne gi
barnet som befinner seg i en vanskelig situasjon, en god psykososial støtte. Foreningen til fangers pårørende har sammen med andre instanser begynt dette livsviktige arbeidet.
Kilde: Magne Raundalen
Bok: Kan vi snakke med barn om alt, Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz, Pedagogisk Forum 2008