Flerkulturelle barn
Med ett ben i hver kultur
Innvandrer barn og ungdom fra ikke vestlige land kan ofte føle seg ensomme og utenfor. Hvis foreldrene har liten sosial omgang
med etniske nordmenn, blir de ikke kjent med alle de uskrevne reglene og forstår ikke det norske oppdragelsesmønsteret. Dette
gjør dem usikre og de kan reagere med sterk kontroll av barna.
På skolen får elevene karakterer etter hvor aktive de er i timene, blir oppfordret til å stille kritiske spørsmål og utfordre de voksnes autoritet. Hjemme gjelder kanskje andre regler. Her er det streng oppdragelse og jentene får opplæring i foreldrenes dyder: barnepass, husarbeid, søm og matlaging og barna blir nektet å være med på elevkvelder, klasseturer, skolekino, bursdager eller andre sosiale aktiviteter. Resultatet kan bli at de ikke utvikler sosial kompetanse og mister venner.
Mange lever dessuten med frykten for at de skal bli utsatt for kjønnslemlestelse, vold og seksuelle overgrep eller for å bli giftet bort mot sin vilje. Selv om arrangert ekteskap sees på som positivt av mange ungdommer fra innvandrermiljøet, kan det også by på problemer. Spesielt hvis de har forelsket seg i en person som ikke tilhører foreldrenes relgion/kultur.
Raja på 17 år synes mediene ikke skiller godt nok mellom arrangerte ekteskap og tvangsekteskap. På Si:D (Aftenposten, 13.03.09) skriver hun :
”Innvandrere er blitt en del av Norge, og det fører med seg en del utfordringer. Mange førstegenerasjonsinnvandrere er ganske
skeptiske til det norske samfunnet, de vil ikke at deres barn skal bli ”for norske”. De vil rett og slett beholde sin kultur,
samtidig som de vil være en del av det norske samfunnet. Så hva må til for at neste generasjon skal greie å beholde sine røtter?
Jo, blant annet arrangerte ekteskap.”
Hun skriver videre at hun er imot tvangsekteskap, som hun mener er kriminelt, men at hun er positiv til arrangert ekteskap.
Alkohol, kjærester og sex
Den største forskjellen mellom norsketniske nordmenn og innvandrere oppstår i følge forsker Jon-Håkon Schultz, når etnisk
norske ungdommer begynner å eksperimentere med alkohol, kjærester og sex. De forbudte fristelsene står i kø: Hjemme alene
fester, skolefester og hytteturer uten voksne. Og verre blir det på videregående skole der fest og alkohol nærmest innlemmes
som en del av den norske ungdomsrollen.
Mens dette er mer eller mindre akseptert i den norske kulturen har innvandrerungdom en annen tilnærming. De eksperimenterer med den norske ungdomskulturen for å redusere følelsen av å være i uttakt. De som mestrer ballansegangen drikker akkurat så mye at de blir inkludert i vennegjengen, og akkurat så lite at de fortsatt har samvittighet til å gå i moskeen på fredagsbønn. De som ikke drikker risikerer å miste sine norske venner de som drikker risikerer å miste sin egen familie. Dette byr på utfordringer.
Ensomme med tankene sine
Mange innvandrerungdommer sliter derfor med å skape sin egen identitet. Hvem er jeg? Hva står jeg for? Hva vil jeg? Hva er
mine verdier? Som regel har de ingen voksne fra sin egen kultur som de kan snakke fortrolig med om disse problemene og de
blir svært ensomme med tankene sine. For mens det nærmest er en selvfølge at norsk ungdom skal gjennom en uforpliktende ungdomstid,
forventes det at innvandrerungdom ikke skal drikke alkohol, ikke ha kjæreste og ikke ha sex. Oppdages dette, gis det sjelden
tilgivelse og de blir utstøtt av foreldre, familie og innvandrermiljø.
Les mer:
forebygging.no
IMDIs Årsrapport 2008: Hvordan går det med integreringen?
Det bor en ridder i et hvert barn, Loveleen R. Brennas Blogg
Bøker:
Ungdom og rus – Innvandrerungdom møter norske rusvaner, Jon-Håkon Schultz, Universitets forlaget 2007
Se oss – Bekymringsmelding fra en norsksomalisk kvinne, Amal Aden, Aschehoug 2008