Barn som har opplevd krig og flukt

For barn som har opplevd krig, katastrofer og flukt er skolen den aller viktigste institusjon utenom familien, og læreren den aller viktigste person utenom foreldrene. Skolen representerer selve framtidshåpet for krigsbarna i fredslandet. Det å hjelpe dem til å få håp og tro på at det kommer til å gå dem bra, er en stor og viktig krisepedagogisk oppgave. Faktisk beskriver mange av barna skoletimene som tryggere og bedre enn frikvarter og fritid. Det henger antageligvis sammen med at de opplever trygghet i den voksenstyrte verden som skoletimen representerer. På den annen side skal de lære et nytt språk, forsøke å opprettholde ferdigheter i sitt morsmål og for øvrig tilegne seg kunnskap og kultur i vertslandet.

Dette kan vi kalle læring i motbakke og både barnehage og skole har helt sikkert store forbedringspotensialer når det gjelder å hjelpe disse barna til å komme over de verste kneikene. Bakgrunnen for at skolen er blitt den sentrale faktor for disse barna, er den lave kontakten med enestående personer i nærmiljøet.

Kilde: Magne Raundalen

Bok: Kan vi snakke med barn om alt, Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz, Pedagogisk Forum 2008