Barn som lever med vold i familien

Det har vært en økende oppmerksomhet på vold i familien, spesielt med fokus på vold mot mor og vold mot barn. Bakgrunnen for denne økte oppmerksomhet er blant annet formidlingen av skjebnen til alle de kvinner som gjennom årene har flyktet med barna til krisesentrene. Her blir barnevernet koblet inn, men sakene blir ofte henlagt.

Tilbudene består ofte av rådgivning, hjemmebesøk og veiledning. Barna blir kanskje sendt på institusjon en kort periode før de blir sendt tilbake til et hjem der alle erfaringer viser at deres voldsdømte far (ofte med et rusproblem eller er psykisk syke) returnerer igjen og igjen. Eksmannen blir ilagt flere besøksforbud. En hemmelig adresse med ny identitet er ofte en løsning. Det kan se ut som om hjelpeapparatet og politiet svikter spesielt innvandrerkvinner fra ikke-vestlige land.

Norsk og internasjonal forskning viser at barn som utsettes for fysisk vold og seksuelle overgrep risikerer å bli betydelig hemmet i sin psykososiale utvikling. Krenkede barn kan utvikle psykiske lidelser som angstlidelser, depressive lidelser, tilpasningsforstyrrelser, posttraumatiske stressyndrom og ADHD. Dette vil kunne virke sterkt inn på barnets adferd og lærings- og konsentrasjonsevne, noe som igjen kan få store konsekvenser for barnets skolesituasjon.  

På grunn av de mange helsemessige konsekvensene vold har for barn på ulike alderstrinn, er det blitt et prioritert sosialt og politisk problem. En viktig informant for denne utvidede innsikten har vi fått gjennom arbeidet til Alternativ Til Vold (ATV). ATV samarbeider også med Senter for krisepsykologi om bedre hjelp til barn som lever med vold i familien.

Etter hvert er noen av disse barna blitt hjulpet med ettervirkningene av volden, enten som vitne til vold eller som voldsoffer. Blant annet har noen av dem deltatt i gruppeterapeutiske opplegg. Et viktig budskap fra disse barna har vært den store skamfølelsen som har ført til at de har brukt mye tid, energi og krefter på å skjule hjemmeforholdene. Vårt budskap til skolen er at de også kommer til disse barna med en utstrakt hånd og forsikrer dem om at de er uskyldige og at de ikke vil bli sett ned på eller fordømt, men hjulpet.

Undersøkelser fra NOVA viser at:

• Hvert 4. barn har blitt utsatt for vold fra minst en av foreldrene sine, 8 % har blitt utsatt for grov vold 
• Hvert 10. barn har opplevd at en av foreldrene har blitt utsatt for vold av den andre forelderen i oppveksten

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008 – 2011  viser at:

• 9 % av kvinner over 15 år i Norge har vært utsatt for grov vold
• 1500 barn overnatter på landets krisesentre hvert år
• 7 % av unge i videregående skole har i løpet av oppveksten opplevd vold mot mor, 2 % har opplevd vold mot far
• 20-30 % av alle drap mot kvinner de siste ti årene er begått av nåværende eller tidligere kjæreste, ektefelle eller samboer (”Vendepunkt”, Justis- og politidepartementet)

Les mer:
Justis- og politidepartementet "Vendepunkt": Handlingsplan mot vold i nære relasjoner
Justis- og politidepartementet: 50 tiltak mot vold i nære relasjoner
Redd Barnas antivoldskampanje: ”Vennligst forstyrr” 
Reddesmaa.no

Bøker:
Hjelp – pappa slår! Magne Raundalen og Jon-Håkon Shultz, Pedagogisk Forum
Sinna mann, Gro Dahle, Cappelen 2003 (barnebok om vold)