UNICEFs undersøkelse

Kun 30 prosent av alle voksne i Norge over 18 år opplever at de bidrar til å gi barn som ikke er deres egne en bedre hverdag. Dette til tross for at over 70 prosent har hyppig kontakt med barn og unge som ikke er deres egne. Nesten halvparten (44%) av de spurte mener voksne bør engasjere seg mer i barn og unge.

Det viser en fersk undersøkelse UNICEF Norge har fått gjennomført av analysebyrået Infact. UNICEF Norge vil benytte den erfaringen organisasjonen har fra internasjonalt hjelpearbeid blant barn til å ta tak i den norske barndommen. Gjennom satsingen ”Du kan være den ene” vil UNICEF Norge oppfordre alle voksne i Norge til å gjøre en forskjell for barn som har det vanskelig i hverdagen.

Her kan du se grafene fra undersøkelsen

Fra undersøkelsen:

  • 7 av 10 voksne har hyppig kontakt med barn som ikke er deres egne.
  • Jo lengre nord i Norge man kommer, desto mer kontakt mellom voksne og andres barn.
  • Tenåringsforeldre og eldre har minst kontakt med andres barn. Unge voksne som trolig har egne småbarn er de som har mest kontakt med andres barn.

Regionsforskjeller:

  • Voksne i Nord-Norge har mest daglig kontakt med andres barn (32,7%)
  • Voksne i Sør-Norge har minst daglig kontakt med andres barn (19,3%)
  • I Oslo har 23 % daglig kontakt
  • På Østlandet for øvrig har 23,1% daglig kontakt
  • På Vestlandet har 27,9% daglig kontakt
  • I Midt-Norge har 30,7% daglig kontakt

Aldersforskjeller:

  • Voksne mellom 18-29 år har mest daglig kontakt med andres barn (40,7%)
  • Voksne over 60 år har minst daglig kontakt med andres barn (14,1%)
  • Blant voksne mellom 30-39 år har 32,1% daglig kontakt
  • Blant voksne mellom 40-59 år har 24,9% daglig kontakt

Nærmere halvparten av de spurte mener voksne bryr seg for lite om hvordan barn har det.

De unge og de ”urbane” er ikke helt enige i dette. I Sør-Norge, der de har minst kontakt med andres barn, er de nesten på topp i å være delvis eller helt enige i dette.

Regionsforskjeller, helt enige:

  • Flest voksne på Østlandet, untatt Oslo, helt enige i dette (24,4%)
  • Færrest voksne i Oslo er helt enige i dette (9,6%)
  • 18,6% er helt enige i Nord-Norge
  • 19,0% er helt enige på Vestlandet
  • 19,7% er helt enige i Sør-Norge
  • 21,4% er helt enige i Midt-Norge

Aldersforskjeller:

  • Flest over 60 er helt enige i dette (23,9%)
  • Færrest voksne mellom 18-29 år er helt enige i dette (16%)
  • 17,7% av de mellom 30-39 år er helt enige i dette
  • 18,4% av de mellom 40-59 år er helt enige i dette

Bare 1 av 3 bidrar i stor grad til at barn som ikke er deres egne får en bedre hverdag.

I Sør-Norge, der de har minst daglig kontakt med andres barn, men som er blant dem som mener det er mest viktig, opplever de at det er de som bidrar mest til å skape en bedre hverdag for andres barn. Østlendingene som mener voksne bryr seg for lite om barn, er beskjedne på egne vegne i forhold til om de bidrar i stor grad for andres barn. De eldste og de yngste er også mest kritiske til eget bidrag.

Regionsforskjeller:

Blant voksne i Sør-Norge er det flest som mener de bidrar i stor, eller svært stor grad til at andres barn får en bedre hverdag (39,3%)

Blant voksne på Østlandet, utenom Oslo, er det færrest som mener de bidrar i stor, eller svært stor grad til at andres barn får en bedre hverdag (28,7%)

  • 30,7% i Nord-Norge mener de bidrar i stor, eller svært stor grad
  • 31,4% i Midt-Norge mener de bidrar i stor, eller svært stor grad
  • 31,7% i Oslo mener de bidrar i stor, eller svært stor grad
  • 34,7% på Vestlandet mener de bidrar i stor, eller svært stor grad

Aldersforskjeller:

  • I aldersgruppen 30-39 år er det flest som mener de bidrar i stor, eller svært stor grad til at andres barn får en bedre hverdag (37,6%)
  • I aldersgruppen 60 + er det færrest som mener de bidrar i stor, eller svært stor grad til at andres barn får en bedre hverdag (24,1%)
  • 30,5% i alderen 18-29 år
  • 36,4 i alderen 40-59 år    

Hjemmet er den viktigste arenaen for kontakt mellom barn og voksne.

Nord-Norge ligger klart på norsktoppen når det gjelder kontakt med andres barn i hjemmene sine. Og helt på bunn når det gjelder kontakt i forbindelse med henting i skole og barnehage. I Oslo har de fleste kontakt med andres barn i andre sammenhenger enn i hjemmet.

Regionsforskjeller:

  • Voksne i Nord-Norge har mest kontakt med andres barn i hjemmet (38,8%)
  • Voksne i Oslo har minst kontakt med andres barn i hjemmet (23,2%)
  • 28,1% i Midt-Norge
  • 29,7% på Østlandet, utenom Oslo
  • 30,9% i Sør-Norge
  • 32,1% på Vestlandet

Aldersforskjeller:

  • Voksne mellom 18-29 har mest kontakt med andres barn i hjemmet (32,4%)
  • Voksne over 60 har minst kontakt med andres barn i hjemmet (26,8%)
  • 30,6% av de mellom 40-59 år har mest kontakt med barn i hjemmet
  • 32% av de mellom 30 -39 år har mest kontakt med barn i hjemmet

At barn og voksne tilbringer for lite tid sammen blir sett på som den viktigste årsaken til at barn sliter i hverdagen.

Blant de yngste og de eldste er det helt ulikt syn på om det at barn og voksne har tid sammen er svært viktig. I gruppen 18-29 år mener de fleste (30,5%) høyt motepress og urealistiske skjønnhetsidealer er viktigste årsak til at barn og unge sliter. Deretter følger krav om å være vellykket på skole og i fritidsaktiviteter som årsak nummer 2 for de unge (23,2%).

Regionsforskjeller:

  • Blant voksne i Nord-Norge er det flest som mener dette er svært viktig (43,6%)
  • Blant voksne i Oslo er det færrest som mener dette er svært viktig (32%)
  • 37% på Vestlandet mener dette er svært viktig
  • 38,6% i Midt-Norge mener dette er svært viktig
  • 40,6% i Sør-Norge mener dette er svært viktig
  • 41,8% på Østlandet mener dette er svært viktig

Aldersforskjeller:

  • Blant voksne over 60 er det flest som mener dette er svært viktig (42,1%)
  • Blant voksne mellom 18-29 er det færrest som mener dette er svært viktig (19,8%)
  • 39,8 % av de mellom 40-59 år mener dette er svært viktig
  • 40,8% av de mellom 30-39 år mener dette er svært viktig

Hovedårsakene til at voksne ikke alltid tar initiativ til å hjelpe barn som har det litt vanskelig i hverdagen, er at de ikke kjenner barnet godt nok, eller er usikre på om de vurderer situasjonen riktig.

I aldersgruppa fra 40-59 år, der det sannsynligvis er flest tenåringsforeldre og som er de under 60 med minst kontakt med andres barn, er samtidig den gruppa der færrest er helt enige i at det å ikke kjenne et barn som sliter er god grunn til å la vær å hjelpe. Blant de yngste er det flest som ikke stoler på sin egen dømmekraft. Nordlendingene tviler mest på seg selv, og det er store forskjeller på nord og sør.

Regionsforskjeller, kjenner ikke barna godt nok:

  • Flest voksne i Nord-Norge er helt enige i dette (17,1%)
  • Færrest voksne i Sør-Norge er helt enige i dette (10,3%)
  • 12,6% i Oslo er helt enige i dette
  • 14,5% på Vestlandet er helt enige i dette
  • 16,2% i Midt-Norge er helt enige i dette
  • 16,8%  på Østlandet er helt enige i dette

Aldersforskjeller, kjenner ikke barna godt nok:

  • I aldersgruppen 18-29 år er det flest som er helt enige i dette (22,6%)
  • I aldersgruppen 40-59 år er det færrest som er helt enige i dette (9,8%)
  • 15,3% mellom 30-39 år er helt enige i dette
  • 17,7 % av de over 60 år er helt enige i dette

Regionsforskjeller, usikker på egen vurdering av situasjonen:

  • Flest voksne i Nord-Norge er helt enige i dette (22%)
  • Færrest voksne i Sør-Norge er helt enige i dette (9%)
  • 12,6% i Oslo er helt enige i dette
  • 13,7% i Midt-Norge er helt enige i dette
  • 14,9% på Østlandet er helt enige i dette
  • 16,7% på Vestlandet er helt enige i dette

Aldersforskjeller, usikker på egen vurdering av situasjonen:

  • I aldersgruppen 18-29 år er det flest som er helt enige i dette (25,8%)
  • I aldersgruppen 40-59 år er det færrest som er helt enige i dette (11,9%)
  • 13,4% mellom 30-39 år er helt enige i dette
  • 15,5 % av de over 60 år er helt enige i dette

Folk på mindre steder er flinkere til å by seg enn folk i store byer.

Myten om at livet er best på landet lever i beste velgående. Bortsett fra i Oslo. Og jo lengre nord, desto flere som er helt enige. I dette spørsmålet er de yngste og de eldste de mest enige. Ifølge SSB bor 79% av alle barn og unge i Norge i tettsteder eller byer.

Regionsforskjeller:

  • Flest i Nord-Norge er helt enige (47,1%)
  • Færrest i Oslo er helt enige (23,8%)
  • 34,1% på Vestlandet er helt enige
  • 38,2% på Østlandet er helt enige
  • 40,1% i Sør-Norge er helt enige
  • 42,4% i Midt-Norge er helt enige

Aldersforskjeller:

  • Blant de over 60 er det flest helt enige (49,1%)
  • Blant de mellom 30-39 er det færrest helt enige (26,1%)
  • 36,2% av de mellom 40-49 år er helt enige
  • 44,6% av de mellom 18-29 år er helt enige

Det kunne gått ganske ille med meg

Petter Stordalen dumpet i førsteklasse, Morten Krogvold var på sykehus i 2 år og Loveleen R. Brenna følte seg splittet mellom to kulturer.

Disse og flere profilerte personer fikk hjelp av "Den ene" i barndommen.Les kjentfolks historier

De eneste som brydde seg

Les hele historien

Takket være Erling har jeg i dag et godt liv

Les hele historien

Hva er en god og trygg barndom?

Les hele historien

Lykkelige opplevelser i barndommen

Les hele historien

En ekstra familie

Les hele historien

Én som bryr seg kan være nok

Barn med en vanskelig oppvekst som klarer seg bra, har ofte hatt et sterkt bånd til ei tante, en barnevakt, en lærer, en nabo eller en annen voksen.
- De har hatt "Den ene".Mer om hvordan være "Den ene"