Høgskolen i Oslo om voksnes muligheter

- Det betyr at det alltid vil finnes et kjempepotensial i barnets omgivelser. Potensialet må bare aktiveres, og akkurat dét er den enkelte voksnes ansvar, sier Jostein Claussen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo. Det er alltid noe vi som voksne kan gjøre for å påvirke positivt, sier han.

Vær oppmerksom

– Ha øynene åpne og ikke vær redd for å være et medmenneske, sier Claussen. Noen ganger vet vi om barn som har det vanskelig – av og til får man en fornemmelse. Alltid vet vi at vi mennesker vokser på å bli sett, respektert og anerkjent. Det gjelder alle. Ved å ha en positiv og anerkjennende måte å forholde seg til sine medmennesker på, er det også lettere å være noen for den man ser har det vanskelig.

Ikke vær redd

– Det å bry seg handler ikke om å påta seg ansvaret for å redde noen fra fortapelse, sier Claussen. Det handler rett og slett om å være en trygg og god voksenperson for noen som trenger deg, og det handler om å gjøre det gode gamle Kierkegaard sier, ’å møte den andre der den andre er’. Hent frem det på det positive, si tydelig fra at du er der hvis de trenger dem. Vær med å stimulere de interesser og evner barnet har. – Unger som har en interesse, eller hvor en interesse kan vekkes, klarer seg bedre enn de som ikke er engasjert i noe, sier Claussen. Han understreker også at vi som voksne ikke skal være redde for å bare engasjere oss for en kortere periode, eller bare av og til. Verdien av det du gjør overskygger med god margin eventuelle negative konsekvenser av at du som voksen ikke kan være der hele tiden.

Vær tydelig

– Kan man ikke risikere å påta seg mer enn man makter, hvis man først har begynt å engasjere seg for et barn som ikke har det bra?

– Her, som i andre situasjoner i livet handler det om å være tydelig og sette grenser, sier Claussen. Hvis det står et barn på døren din mens du har middagsgjester, går det som regel fint an å si «så hyggelig at du stikker innom, men akkurat nå passer det litt dårlig, kan vi treffes en annen dag?» La barnet føle at det er ok, men la det også forstå at situasjoner kan bestemme om det passer å treffes eller ikke. Dette handler om å være en all right voksenperson, verken mer eller mindre.

Mange årsaker

At barn har det vanskelig kan skyldes mange forhold, noen er alvorlige, som rusmisbruk, vold og seksuelle overgrep. Andre kan være situasjonsbetinget, som for eksempel samlivsbrudd, psykisk syke foreldre, dårlig økonomi, eller rett og slett at en alenemor er utslitt og ikke klare å følge opp barnet sitt i en periode. – Vanskelige oppvekstkår handler ikke først og fremst om barnevern men om barns vern, påpeker Claussen.

Todelt

– Når det gjelder oppfordringen fra UNICEF om å «være den ene», så er alle de som gjør en viktig innsats med frivillig arbeide innen idrett og foreninger en viktig målgruppe, mener Claussen. Det samme er de som profesjonelt arbeider med barn og unge, som lærere og førskolelærere. De ser barna ofte, og vil lettere kunne se endringer i humør og adferd som kan tyde på at noe er galt. Den andre gruppen jeg tenker på er voksenpersonene rundt barna i venneflokken og andre voksne i nær familie. Det å ta med et barn som har det vanskelig med på en hyttetur, på badestranden, eller invitere inn til en brødskive og et glass saft på kjøkkenbenken, kan både være viktig og riktig, sier Claussen.