Honnør til skolen!
Enkeltpersoner - den ene - er viktig for barn, ja! Men hva et helt kollegium av lærere kan gjøre, er bare fantastisk! Jeg vil gi min honnør til en hel skole, nemlig Tveten skole på Eidanger i Porsgrunn kommune. Lærerne der ga meg selvtillitt når jeg hadde det vanskelig i min oppvekst.
Sosialt stod min familie langt nede på rangstigen. Opplevelsen av å få ros og støtte fra barneskole og videre inn i ungdomsskolen, ga meg nødvendig ballast til å føle meg verdfull. Det gjør at jeg i dag har gode minner fra mitt barndomssted, og ikke føler bitterhet. Vi var mange familier som hadde det sosialt vanskelig. Vi bodde i en gammel tyskerleir fra krigen, som hette Moheim. Den er, dessverre, revet nå. Den skulle vært museum! Skolen medvirket til at vi fra Moheim (grøss, et skjellsord!) ble tatt med i fellesskapet. Og på en positiv måte, slik at vi følte oss likeverdige.
Sosialapparatet var null verdt den gangen (1960-tallet). Nå som før skapte det problemer da vi skulle finansiere skoleturer. Jeg husker spesielt en episode hvor en klassekamerat fra Moheim ikke hadde penger til å bli med på en skitur, blikket til den fortvilte gutten, og hvor læreren la på noen øre ekstra for oss andre, slik at også han skulle bli med. Hun het frøken Ånnerød og er død nå. En ekstra honnør til henne!
Bente E. Nordnes