En mann med et stort hjerte
Jeg har også hatt min egen “den ene”. Min hverdagshelt het Georg. Han var en eldre mann som hadde mistet konen sin noen år tidligere og i ensomheten fant trøst hos oss ungene i nabolaget. Jeg husker ikke hvem som introduserte oss, men jeg og han fant tonen med en gang. Mamma jobbet en del sent og jeg begynte å gå hjem til Georg etter skolen. Han fortalte meg fine historier, vi spilte kort, så på gamle filmer fra når han og kona hadde vært på Grand Canaria. Spesielt morsomt var det når han spilte filmene baklengs.
Jeg husker hvordan han var der på de tunge dagene. Dagene hvor jeg hadde blitt kalt for feita eller tjukkebolla. Når unger løp etter meg og kastet snøball, kom han ut og kjefta på dem, og så fikk jeg kakao. Han var der for meg de timene før mamma kom hjem fra jobb. Før hun kunne holde rundt meg og fortelle meg at jeg var kjempe fin akkurat slik jeg var. På den tiden fantes det ikke noe SFO og vi måtte klare oss selv. Jeg hadde ikke klart meg uten Georg, han var den ene for meg.
Når Georg døde bare noen måneder etter at vi hadde blitt kjent, var jeg knust. Ingen forstod den smerten jeg følte for en mann jeg nesten ikke kjente. Men han hadde sett meg, og det hadde endret livet mitt. Jeg kjente ikke han, men han kjente meg mer enn noen annen.
Ane
