Et prosjekt for barn i Norge
Når det gjelder å se barn og unge, spiller det offentlige hjelpeapparatet en viktig rolle. Men, det betyr ikke at alle vi andre ikke har et ansvar for å se og beskytte barn som ikke har det bra. Det handler om hva vi voksne gjør – og ikke gjør.
Tallene gir et tydelig bilde på hvilke utfordringer barn og unge i Norge i dag står i. 46500 barn mottok tiltak fra barnevernet i 2009 (SSB), 85000 barn vokser opp i fattigdom (i hushold med inntekt under fattigdomsgrensa) (SSB), 70 000 barn og unge i Norge har psykiske lidelser som krever behandling (Norsk Folkehelserapport 2010), mellom 50 000 – 150 000 barn lever med personer med et risikofylt alkoholkonsum i Norge (SIRUS) og 10000 barn opplevde foreldrenes skilsmisse i 2009 (SSB).
Mange barn forsøker å skjule forhold hjemme for omverdenen og ofte er det få eller ingen som vet hva barn strever med. Voksne rundt kan kanskje ane noe, men tar vi oss tid til å undersøke nærmere? Når noe går galt med barn, er ofte spørsmålet ”hvor var hjelpeapparatet”. Men er det ikke like nødvendig å spørre ”hvor var jeg, du eller vi?”. For mange barn i vanskelige situasjoner kan faktisk én omsorgsfull voksen som gir av seg selv og sin tid bety uendelig mye.
Barn som opplever en vanskelig barndom har økt risiko for senere vansker. Men mange av disse barna greier seg godt på tross av belastninger i barndommen. Før trodde man at dette var barn som var så sterke at de til tross for en vanskelig oppvekst likevel klarte seg. De vokste gjennom asfalten av egen kraft – akkurat som løvetannen.
Nyere forskning og erfaring avliver myten om løvetannsbarna. Løvetannen kan vokse opp under de vanskeligste forhold, men under en forutsetning: sollys. Det samme gjelder for barn – de må ha minst en person som skinner på dem – som ser dem og bryr seg.
Forskningen viser at et fellestrekk hos barn som på tross av en vanskelig oppvekst klarer seg bra er at de har hatt et sterkt bånd til en voksen. Ikke nødvendigvis til foreldre eller en fagperson, men kanskje til en tante, en barnevakt, en lærer eller en nabo. De har hatt Den ene.
Ifølge psykolog Odin Hjemdal ved NTNU kan dette være helt avgjørende når foreldrene svikter: ”Det å bli sett av andre voksne, og vite at noen er der som ønsker ditt beste, trekker i positiv retning. Å ha et menneske å ta kontakt med når du har behov for det, er en viktig beskyttende faktor.” (Adresseavisen 01.01.09). Psykiater Finn Skårderud har erfart at det har gått overraskende bra med mange av guttene med problemadferd - de som falt utenfor i barndommen. For mange av dem som det har gått bra for, er det et gjennomgående funn at de møtte og fikk et forhold til en voksen som likte dem: ” Det kan være nok med ”den ene” som ser og forstår. Men det trengs minst én. Er det én som har vært der og sett, kan det være nok til å redde livet (Finn Skårderud 6/2004)”
Nettopp derfor har UNICEF (FNs barnefond) i Norge tatt initiativet til prosjektet ”Du kan være den ene” (www.denene.no). Målet er å inspirere alle voksne til å ta et aktivt ansvar for barn i sitt nærmiljø. Vi ønsker å rette søkelyset mot hvordan vi som enkeltmennesker kan gjøre en forskjell i barns liv. Det krever i mange tilfeller lite - men gir så mye!
Terskelen er heldigvis lav for å kunne bli ”Den ene”. Du trenger ikke å være et mirakelmenneske eller inneha kunnskap eller erfaring utenom det vanlige. Vi ber deg ta en titt rundt deg, se om det kanskje er noen som trenger å bli sett, inkludert, akseptert og få være med på noe hyggelig. Kan du invitere den ensomme nabogutten på middag, kan du hjelpe noen med leksene eller kan du gi skyss til og fra trening der foreldrene ikke makter å stille opp? Det handler om å ha mot til å bry deg og raushet til å se bakenfor oppførselen til den utagerende jenta eller den stille gutten som tydelig strever i sin hverdag. Det er ikke så mye som skal til for å bidra til å gjøre barndommen litt bedre for et barn som sliter.
Siden 2009 har vi jobbet for å samle alle gode krefter til et felles løft for barn i Norge – både fagressurser, fagmiljøer, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner har engasjert og entusiastisk støttet opp om budskapet og jobbet for at flere voksne skal bry seg ovenfor barn. Vi håper du blir med oss videre, og vi håper du også vil hjelpe oss å motivere flere i din vennekrets, på jobben eller i en forening til også å bli Den ene.
