– Som voksen har du plikt til å stille opp når et barn trenger deg

Det er ingen lettvinte fraser Loveleen Brenna, leder i Foreldreutvalget for grunnskoleopplæringen (FUG) bringer til torgs. – Alle voksne har en plikt til å ivareta barn rundt seg, sier hun. Å skape trygghet og vinne tilliten til barna rundt deg er ikke noe vi kan velge bort.

Tekst: Morten Aasberg

Men gjør det enkelt, er hennes råd. Vis at du er til å stole på, vær opptatt av hvordan barna har det, og bidra til at ingen faller utenfor. – Ikke tenk at du skal være mirakelmennesket som skal steppe inn og ordne opp i alt som er vanskelig. Da er du på ville veier, sier hun.

Lær navn
– Sørg for at du lærer deg navnene til alle i klassen til barna dine, og omtal dem med navn og ikke med beskrivelser som ’han i klassen din som bor i det gule huset i svingen’, oppfordrer Brenna. Selv har hun alltid lagt vekt på å konsekvent hilse på sine egne barns medelever når hun treffer dem. – Jeg tiltaler dem med navn, spør hvordan de har det, og er interessert i hva de holder på med, om de skal på ferie og så videre, forteller Loveleen Brenna.

Skap bånd mellom barna
Som foreldre er det også viktig å være bevisst på å inkludere alle barna i klassen. Gjør det til en naturlig ting at alle er med. – Ikke nødvendigvis hver gang, understreker Brenna. – La barna forstå at når noen får være med en gang, må noen andre få være med neste. På den måten vil ingen føle seg utenfor og tilsidesatt.

Brenna påpeker at det er et viktig foreldreansvar å legge til rette for at alle i klassen i fellesskap får ta del i gode opplevelser. Da får alle gode minner og felles erfaringer. – Ensomme barn blir også ensomme i tankene sine og alene om sine egne opplevelser – eller mangel på slike, sier Brenna. – Ensomhet er en vond sirkel det er vanskelig å bryte ut av, både fordi det er umulig å bli en del av det andre allerede har opplevd, og fordi mangel på felles erfaringer ikke gir noe fundament å bygge fremtidige relasjoner på, forklarer hun. Et mål for godt foreldrearbeid er å bidra til at det skapes bånd mellom barna og legge til rette for at disse båndene utvikles og styrkes. For å få til dette mener Brenna at det er helt på sin plass med planlagte fellesaktiviteter og tilrettelagte arenaer som juleverksted og skogsturer der alle blir inkludert, ivaretatt og får felles gode opplevelser og minner.

Felles regler
– Snakk sammen i foreldremøter og skap trygge fellesrammer for barna, oppfordrer Brenna. Det kan være så enkelt som å bli enige om inne- og sengetider, at det lages felles rammer for bursdagsgaver og –selskaper, og at det skapes felles holdninger til mobil- og PC-bruk. – Hvis alle barna i klassen vet at lyset skal være av klokken 10, så blir slike ting både lettere å akseptere og gir mindre grunn til at barnet føler seg utenfor, sier hun.

Alle barn må få fryse på fingrene
Selv om Loveleen Benna legger vekt på «alle» når hun snakker om barn, er det ikke tvil om at hun har en egen plass i hjertet til barn som representerer en annerledeshet og som lever i sårbare situasjoner. Barn med annerledes bakgrunn kan for eksempel være barn med minoritetsbakgrunn eller barn med ulike funksjonshemninger. – Jeg vet alt om hvordan det er å vokse opp med en fot i to ulike kulturer, forteller hun. For minoritetsbarn er det viktig å få lov til å oppleve hvordan det er å sitte ute en vinterdag og drikke varm kakao og fryse på fingrene, brenne bål og lage pinnebrød og gå på tur og ha med matpakke og termos. – Tilgang til denne typen opplevelser er med på å forme disse barna og forberede dem til et liv i det norske samfunnet, og gir kompetanse til å gjøre egne valg og skape sin egen fremtid, påpeker hun.

Loveleen Brenna har selv gode barndomsminner om et eldre ektepar i nabolaget som inviterte ungene i gata på boller og saft. – For oss som hadde besteforeldrene i India, ga disse stundene oss også de besteforeldrerelasjonene vi ellers ikke ville fått, minnes hun. – Vi lærte både språk og kultur, og vi fikk styrket vennskapet til de andre barna rundt oss.

Ansvar for de mest sårbare
– Noen ganger kreves det noe mer av oss, sier Loveleen Brenna. – Mange barn opplever virkelig vanskelige situasjoner i livet sitt, enten i en periode, eller over lang tid. Skilsmisse, vanskelige oppvekstforhold med rus, vold og overgrep, fattigdom, sykdom, psykisk syke foreldre, er eksempler på hva barn kan oppleve. Ofte vet vi voksne hvem disse barna er, og overfor dem har vi et særskilt ansvar. Det er ikke akseptabelt å bli stående på sidelinjen uten å gjøre noe for slike barn, enten ved å kontakte familien direkte for å tilby sin hjelp og støtte, eller ved å si fra og mobilisere barnehage, skole eller barnevern, sier Loveleen Brenna.

Loveleens råd
Her er noen råd Loveleen Brenna har til alle voksne som lurer på hvordan man skal kunne ivareta en som trenger noe ekstra.

  • Vær aktivt opptatt av egne barn og deres venner og omgangskrets.
  • Se barna som individer, lær deg navnene deres
  • Vær en god voksenperson som er trygg og til å stole på.
  • Ha respekt for barna og vis at du tar dem på alvor.
  • Gjør ditt for at ingen faller utenfor, skap gode fellesarenaer og –opplevelser.
  • Ta ansvar når det kreves.

Artikkelen er hentet fra Being UNICEF: 3/09

Det kunne gått ganske ille med meg

Petter Stordalen dumpet i førsteklasse, Morten Krogvold var på sykehus i 2 år og Loveleen R. Brenna følte seg splittet mellom to kulturer.

Disse og flere profilerte personer fikk hjelp av "Den ene" i barndommen.Les kjentfolks historier

De eneste som brydde seg

Les hele historien

Takket være Erling har jeg i dag et godt liv

Les hele historien

Hva er en god og trygg barndom?

Les hele historien

Lykkelige opplevelser i barndommen

Les hele historien

En ekstra familie

Les hele historien

Én som bryr seg kan være nok

Barn med en vanskelig oppvekst som klarer seg bra, har ofte hatt et sterkt bånd til ei tante, en barnevakt, en lærer, en nabo eller en annen voksen.
- De har hatt "Den ene".Mer om hvordan være "Den ene"